Denne kvelden hadde vi medlemsmøte på Nygård skole i Bergen sentrum. Dessverre møtte kun 8 medlemmer opp til dette interessante medlemsmøtet med høy faglig standard.

EUCLID-teleskopet

Bjarte Solheim, romfysiker fra Clara Venture Labs, ga oss et interessant foredrag om romteleskopet EUCLID som etter planen vil bli sendt opp i verdensrommet i 2023.

Dette er et ESA (European Space Agency) prosjekt, der Bergensfirmaet Clara fikk ansvaret med å lage «elektronikkboksen» og «føttene» til teleskopet. Bjarte presiserte at dette var et arbeid som det ble stilt svært høye krav til materialet som ble brukt. Til dette brukte de titan, og Clara leverte produktet som bestilt i 2020.

Den 5. november 2021 var det klart for et BAF-møte utenom det vanlige!

Hovedpunkt på programmet var visning av kortfilmen «Zenith» der ett av våre medlemmer - Arnstein Dale - hadde hovedrollen. Møtet ble holdt i Cinemateket på USF Verftet, en meget bra kinosal med topp utstyr for både bilde og lyd. Møtet var åpent også for ikke-medlemmer, og i overkant av 50 personer møtte opp.

Roar Inge Hansen innledet møtet med en rykende fersk og flott videopresentasjon av BAF. Denne ga et godt innblikk i BAF sin virksomhet, både for ikke-medlemmer og nye medlemmer.

Det var om lag 18 frammøtte som fikk gleden av å høre inspirerende foredrag av Helge Grimsland og Ronny Hjelland om hvordan de jakter på mikrometeoritter. Først ut var Helge, som trolig er den i Bergen som har mest erfaring i dette.

Figur 1: Helge Grimsland forteller om mikrometeoritter. Her med bilde av sitt funn.

Mikrometeoritter er som navnet indikerer svært små. De har typisk størrelse på 0,2 til 0,4mm. Er de særlig mindre vil de ikke nå ned til jordoverflata. De som er større vil oppleve så mye friksjonsvarme i atmosfæren at de brenner helt opp, bortsett fra de som er store nok til å rekke helt ned. Man regner med at på 100kvm faller det gjennomsnittlig ca 4 mikrometeoritter pr år. Mikrometeoritter klassifiseres basert på deres sammensetning og utseende (morfologi) etter ferden gjennom atmosfæren, se Figur 2.

Den 13. april 2021 ble det arrangert medlemsmøte for BAF på nett. Vi har nå tatt i bruk Zoom som plattform for nettmøter.

Det var 26 personer pålogget møtet, derav 2 døvetolker som gjorde en utmerket jobb.

Når vi ikke kunne samles fysisk, så var nettmøte et godt alternativ. Antall deltakere var godt over gjennomsnittet, så det er tydelig at for en del er det lavere terskel for å delta på denne måten.

29. september kunne endelig Bergen Astronomiske møtes etter lettelse på strenge koronatiltak i byen. 18 medlemmer møtte opp for å høre om planeten Mars som står svært så gunstig på nattehimmelen for tiden. Styreleder Roar Inge Hansen, som har holdt på i snart 50 år, tok for seg ulike observasjonsteknikker for planeter.

Roar Inge Hansen snakket om Mars

Først begynte han med historikken til vandrestjerner som senere viste seg å være planeter. Deretter fortalte han mange interessante fakta om planeten Mars, som for øvrig er oppkalt etter den romerske krigsguden på grunn av sin rødlige farge. Han sammenliknet så Jorden og Mars i størrelse og atmosfære, og viste fine bilder han har tatt. Mars har en helling på 25° som gjør at det i likhet med Jorden er årstider på Mars. Vi fikk se en flott animasjon om hvordan Mars sin eksentrisitet på 0,09 påvirker planetens avstand til Jorden. Avstanden til Jorden varierer mellom 56-400 millioner kilometer. Vinkeldiameteren varierer derfor mellom 3,7 - 25 buesekund. Neste gang Mars er like nær oss som nå blir først i september 2035, så det er bare å komme seg ut og observere!

Det var 19 personer som møtte opp til årets første møte i BAF. Kurset ble holdt i Thorsen Gruppen sine lokaler på Kokstad.

Ronny ønsker velkommen.

Ronny Hjelland startet med å gi en introduksjon til stjernehimmelen. Han startet med et kjapt historisk overblikk over hvordan man har tenkt seg universet fra oldtiden med et geosentrisk univers, og fram til dagens heliosentriske solsystem i utkanten av Melkeveien og milliarder av galakser. Deretter gikk han gjennom de viktigste stjernebildene og asterismene, og ga en del tips til hvordan vi bruker disse for å finne fram på stjernehimmelen. Han avsluttet med en innføring i bruk av stjernekartprogrammet Stellarium.

Roar Hansen kunne ønske 24 oppmøtte velkommen til dette møtet om utforskningen av Mars. Møtet ble holdt i lokalene til Nygård Skole, og vi var så heldige at vi hadde fått professor Øyvind Grøn til å holde foredrag.

Roar ønsker velkommen.

Deretter overtok Øyvind podiet.

Øyvind startet med en kort gjennomgang av de fysiske egenskapene til planeten Mars sammenliknet med Jorda. Nyere undersøkelser tyder på at det finnes vannis i enkelte områder. Man har også funnet tegn på vannerosjon fra nyere tid. Polisen på Mars er opptil 3000m tykk.

Den 16. juni arrangerte BAF sin årlige sommeravslutning. Dette året i samarbeid med Sjøfartsmuseet i Bergen. Arrangementet fant sted i Sjøfartsmuseets sine lokaler.

Roar Hansen ønsket velkommen ca 50 deltakere (både medlemmer og ikke-medlemmer) og informerte om dagens program.

Deretter holdt Jan Enok Lexander et flott og inspirerende foredrag om romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen som ledet fram mot Apollo 11 og månelandingen for 50 år siden. Han startet med en kjapp gjennomgang av utviklingen av raketter og de fysiske grunnprinsippene for virkemåten til rakettmotorer. Deretter gikk han gjennom de viktigste hovedtrekkene i romkappløpet helt frem til avslutningen av Apollo-programmet. Etter en kort pause viste Jan en meget interessant dokumentarfilm på ca 25 minutter om månelandingen, inkludert intervjuer med Neil Armstrong og Buzz Aldrin.

8. mai 2019

Tema for møtet var rapport fra astronomituren til Tenerife i november 2018. Det var 13 som møtte opp til denne samlingen.

Turen var lagt opp som en kombinert ferietur med avslapping, strandliv og astronomiske observasjoner. Det var i alt 7 deltakere på turen, 4 hobbyastronomer (Roar Hansen, Jan Enok Lexander, Arnstein Dale og Frithjof Hustig), samt 3 ledsagere.

Det ble 2 kveldsturer opp til platået under Teide, Las Canadas, på ca 2200 meters høyde. Her var det en fabelaktig stjernehimmel. Jan hadde med seg et 10-tommers dobson-teleskop som ble benyttet til visuelle observasjoner. Det ble også tatt en del bilder med speilreflekskamera med små refraktorer på trackere.

Foredrag ved Arve Aksnes - 2. april 2019

Denne kvelden holdt romfysiker Arve Aksnes foredrag om jordiske gammaglimt.

På 1980-tallet ble det for første gang oppdaget «omvendte lyn», lyn som går oppover. Under den kalde krigen ble Vela-satellittene sendt opp med formål å overvåke gammastråling fra mulige kjerneeksplosjoner på jorda. På grunn av rotasjon vendte instrumentene også periodevis utover mot rommet. Da oppdaget man uventet gammastråling. På 90-tallet ble BATSE-satellitten sendt opp. Denne skulle observere gammastråling fra verdensrommet. Fra denne fikk man bedre målinger, og man begynte å mistenke en sammenheng med tordenvær.